​Hurtigruten har fått på plass ny finansiell løsning: Sikrer over en milliard kroner

Hurtigruten har jobbet for langsiktige krisetiltak som sikrer næringslivet både gjennom og ut av koronakrisen. Nå har selskapet selv fått på plass en milliard kroner i finansiering i det internasjonale lånemarkedet.

Sent onsdag fikk Hurtigruten på plass avtaler som sikrer tilgang på 105 millioner euro, over en milliard kroner, gjennom opptak av et lån i det internasjonale finansmarkedet. Det sikrer likviditeten gjennom 2021 og inn i 2022.

- Vi gikk bunnsolide inn i krisen og har fra første dag vært tydelige på at vi skal komme enda sterkere tilbake. Det handler om 3000 arbeidsplasser hos oss og milliarder i ringvirkninger langs hele norskekysten. Nå begynte tiden å renne ut og vi måtte lage vår egen krisepakke, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten.

.

- Dyr men nødvendig løsning

Mens flyselskapene har fått statlige garantier, kriselån med gunstige vilkår og drahjelp ut av krisen, sikret Hurtigruten selv finansiering i det internasjonale finansmarkedet til en rente på rundt 11 prosent.

- Det har blitt en dyr men helt nødvendig løsning. Vi har jobbet for å få på plass mer treffsikre ordninger med garantier og kriselån. Men selv om vi opplever bred politisk støtte, er det fortsatt ikke noen konkrete løsninger på plass. Vi kan ikke sitte stille og vente på en politisk løsning. Det ville være uansvarlig av oss, både overfor våre 3000 ansatte og de flere hundre små og store samarbeidspartnerne våre over hele landet, sier Skjeldam.

.

KONSERNSJEF: Daniel Skjeldam i Hurtigruten. Foto: RUNE KONGSRO/Hurtigruten

.

Det har vært stor interesse blant internasjonale investorer for Hurtigrutens lån. Dette er investorer som kjenner Hurtigruten godt og har stor tro på selskapets strategi for videre vekst.

Hurtigruten regnes som Norges mest kjente merkevare innen reiseliv. Hvert eneste år sørger Hurtigrutens 3000 ansatte for flere milliarder kroner i verdiskaping, og bidrar til flere tusen norske arbeidsplasser gjennom små og store samarbeidspartnere langs hele kysten.

Etter en gigantisk snuoperasjon har Hurtigruten de siste årene levert overskudd – som de norske og utenlandske eierne krone for krone har reinvestert i selskapet.

- Dette er hovedårsaken til at vi gikk inn i krisen som et bunnsolid selskap. Og sammen med den langsiktige finansielle løsningen er dette årsaken til at vi skal komme sterkt ut av dette, sier Skjeldam.

.

Krisepakkene for små - og treffer ikke

I løpet av de neste ukene er det ventet at Hurtigruten vil få tilgang til kontantstøtte og et mindre lån gjennom den såkalte SMB+-ordningen som en del av myndighetenes kriseordninger. Hurtigruten har likevel vært tydelige på at summen av disse ordningene ikke er stor nok til å dekke selskapets langsiktige kapitalbehov.

Tirsdag ble det kjent at Hurtigruten rigger selskapet for ny vekst, og setter inn tre skip på ekspedisjonscruise langs norskekysten fra 2021. Det vil blant annet føre til ansettelse av mellom 250 og 300 nye norske sjøfolk og store ringvirkninger langs hele kysten.

.

Forventer Tyskland-åpning

Sommeren 2020 vil imidlertid være preget av koronakrisen – der strenge norske reiserestriksjoner foreløpig gjør at kun nordmenn og til dels dansker får feriere i Norge. Åtte av ti Hurtigruten-gjester kommer fra land utenfor Norge. Det betyr at inntektene denne sommeren trolig vil falle med over 80 prosent – dersom regjeringen opprettholder gjeldende reiserestriksjoner.

- Skal vi trappe opp driften langs norskekysten ytterligere, må turistene tilbake. Det er uforståelig at Norge ikke gjør som store deler av Europa og letter på reiserestriksjonene - særlig for reisende fra Tyskland, sier Skjeldam.

- Finansieringen sikrer oss langsiktig finansiell fleksibilitet. Men det endrer lite på kort sikt. Helt siden starten i 1893 har Hurtigruten vært avhengig av turister for å finansiere resten av driften. Slik er det også i dag. Nå har vi i tillegg måttet øke gjelden vår med en milliard kroner. Dette er penger som må betales tilbake med skyhøye renter. Det stiller enda strengere krav til effektiv drift i tiden fremover sier Skjeldam.