Skal nå nullutslipp med enorme batteri og seil: Slik kan fremtidens Hurtigruten-skip se ut

I året for Hurtigrutens 130-årsjubileum lanseres en av de største nyvinningene i selskapets historie. I 2030 skal et Hurtigruteskip uten utslipp, spekket med toppmoderne teknologi, enorme batteripakker, moderne seil og integrerte solcellepaneler gjøre det mulig å seile utslippsfritt mellom Bergen og Kirkenes.

- Vi har tatt på oss en ambisiøs jobb, men som bransje er vi forpliktet til å ta tunge klimagrep. Vi mener samtidig norskekysten legger godt til rette for å utvikle og seile utslippsfrie passasjerskip. Om få år vil si se en ny generasjon skip seile langs kysten, sier Gerry Larsson-Fedde, Chief Operating Officer i Hurtigruten Norge.

I samarbeid med forskningsinstituttet SINTEF og 12 andre norske partnere er Hurtigruten Norge i gang med å utvikle nullutslippsskip spesialtilpasset norskekysten, gjennom prosjektet «Sea Zero». Målet er å ha det første skipet klart til å seile innen 2030.

Prosjektpartnerne letter nå på sløret om hvilke teknologier de forsker på for å bygge det som kan bli verdens mest avanserte passasjerskip av sitt slag. Hurtigrutens nye skip planlegges for null utslipp til luft og sjø, samt betydelig mindre energibruk.

- Dette er tidlige konseptskisser for skip som vil bli de mest innovative og bærekraftige i verden. Den nye formen som gir mindre luftmotstand kan virke uvant. Men vi har kombinert toppmoderne løsninger med tradisjonsrike elementer som den kjente, røde stripa langs skipssiden, Nordstjernen i baugen og ikke minst betydelig godskapasitet, sier Larsson-Fedde.

De fremtidige Hurtigruteskipene vil være elektriske, utstyrt med batterier som lades når de ligger til kai. Planene inkluderer innovative løsninger som toppmoderne batteripakker på 60 megawatt-timer, moderne seil, solcellepaneler integrert i seilene, kunstig intelligens for å bistå med manøvrering og kontraroterende propeller. Skipet skal også utstyres med uttrekkbare thrustere, luftsmøring under skipskjølen, avansert skrogbelegg og proaktiv skrogrengjøring for å redusere motstand i vannet. På sidene av skipet vil man kunne se ladenivået på batteriene, mens broen der kapteinen og mannskapet opererer skipet fra vil få en ny utforming, som en større versjon av en flycockpit.

Planene inkluderer bruk av kunstig intelligens (AI) for å bistå kapteinen med mer effektiv manøvrering. Hurtigruten Norge har operert langs norskekysten i 130 år, og mannskapet kjenner farvannet og de 34 havnene skipene seiler til bedre enn noen andre. AI kan samle inn en enorm mengde data for å lære hva som er den mest effektive og sikreste måten å gå til og fra havn. Det vil være et nyttig hjelpemiddel for navigatørene og kan forbedre hvordan skipene legger til kai i dårlig vær og redusere antall kanselleringer.

Hver side av de tre uttrekkbare seilene vil ha en vindflate på 750m², og være dekket av i alt 1500 m² solcellepaneler. Med seilene nede vil høyden på skipet være 29,9 meter, noe som betyr at skipene kan passere under alle bruer langs kystruten.

Ledende norske bedrifter er med på laget for å utvikle Hurtigrutens nye nullutslippsskip. VARD har fått ansvaret for å utarbeide et konsept for hvordan neste generasjon Hurtigruteskip kan se ut, og mener det nye skipsdesignet er bedre for både miljø og gjester.

Den strømlinjeformede formen gir ikke bare mindre luftmotstand og dermed redusert energiforbruk, men også økt passasjerkomfort. I tillegg til rikelig med uteplass, gir de betydelige vindusarealene en enestående utsikt når man seiler langs verdens vakreste kystlinje.

Selv om utseendet og teknologien er ny, vil de nye hurtigruteskipene være spesialtilpasset for den tradisjonsrike kystrutedriften, med anløp i 34 små og store havner langs norskekysten. Størrelsen vil bli omtrent som dagens tradisjonsrike Hurtigruteskip, med en lengde på på 135 meter, og en bredde på 21,5 meter. Skipet vil ha køyeplass til rundt 500 passasjerer. Skipene designes samtidig for en betydelig godskapasitet på minimum 150 europaller, samt frakt av biler. Det planlegges også for lasteluker på hver side, så skipet kan legge til kai med både styrbord og babord side.

I dag er kun 0,1 % av alle skip i verden bygd med nullutslippsteknologi. Hurtigruten Norges prosjekt håper å kunne påvirke cruiseindustrien og fremtidens reiseliv til en mer bærekraftig utvikling.

- Å bruke mindre energi er et sentralt poeng i prosjektet. Vi har et svært kompetent prosjekt med 14 norske partnere som når snur hver stein i arbeidet med å få energiforbruket så lavt som overhodet mulig, uten at det går på bekostning av sikkerheten eller punktlighet. Dette blir avgjørende for å nå nullutslipp, og svarene vi får gjennom dette arbeidet har som mål å bidra til løsninger for hele den maritime bransjen, sier prosjektleder Trond Johnsen i SINTEF Ocean.

På vanlige cruiseskip kan hotelldrift utgjøre opptil 50 % av skipets totale energibruk. Utvikling av nye løsninger for hotelldrift om bord vil være avgjørende for prosjektets suksess. Målet er en energireduksjon på 50 prosent sammenlignet med dagens skip.

Gjestene vil også kunne spille en nøkkelrolle i redusert energibruk om bord. De vil kunne måle og styre sitt eget vann- og energiforbruk ved å bruke en interaktiv mobilapp som er koblet til toppmoderne lugarteknologi.

Sea Zero-prosjektet har potensial til å påvirke cruise og passasjertransport ved å utvikle og demonstrere nullutslippsskip, og gjøre nye grønne teknologier og produkter tilgjengelige for et stort og globalt marked. Prosjektets totale verdiskapingspotensial er på flere milliarder kroner frem mot 2030. En betydelig del av dette potensialet forventes realisert når Hurtigruten Norge inngår kontrakt om nybygging av det første nullutslippsskipet.

Partnere i Sea Zero-prosjektet:

Hurtigruten Norge, SINTEF, Cavotec SA, VARD, Brunvoll, Plug, Corvus Energy, DNV, Sustainable Energy Catapult, Teknotherm, Jotun, Sjøfartsdirektoratet, Bergen Havn, Norske Havner

Om prosjektet

Sea Zero prosjektet har som ambisjon å muliggjøre nullutslipps person‐ og godstransport langs kysten innen 2030, gjennom å utvikle utslippsfrie skip for Hurtigruten Norge. For å nå dette målet må man se på kombinasjoner av ulike tiltak både på energieffektivisering (skipsdesign og operasjon) og energiforsyning (drivstoff og utslipp). I tillegg vil anvendelse av enkelte teknologier kreve utvikling av havneinfrastruktur (f.eks. lading).

Noen av disse teknologiene er relativt modne, men trenger fortsatt FoU for oppskalering, maritim tilpassing og optimalisering. Andre teknologier er umodne og krever mer grunnleggende forskning. Prosjektet består av industriaktører og FoU‐institusjoner med kompetanse og produkter/tjenester innen de teknologiområdene som anses som mest kritiske for å lykkes med ambisjonen.